Bridgelæreropplæringen
81 bridgelærere fikk sitt autorisasjonsbevis tilsendt i posten i løpet av september som et resultat av bridgelæreropplæringen på Lillehammer. Det er et storveis resultat som gjør oss trygge på at vi kan ta tak i oppgavene med nyrekruttering med kvalifiserte krefter. Karl Olav Hansen – Leder av det nye rekrutteringsutvalget – kan også glede oss med at alle medlemmer av utvalget som utviklet og tilrettela bridgelæreropplæringen i sommer, har sagt seg villige til å fortsette dette arbeidet også denne sesongen. Vi kan altså forvente at flere bridgelærere blir autorisert i de kommende år.
Dette viktige arbeidet ble naturligvis igangsatt med forhåpninger om at man lokalt skulle intensivere opplæringsinnsatsen, slik at det vil bli startet opp flere begynnerkurs i bridge rundt om i landet enn vi har hatt de senere årene. Satsingen på bridgelæreropplæring var et strategisk ledd i rekrutteringsarbeidet, og en forventning om at flere autoriserte bridgelærere skulle bidra til økt rekrutteringsinnsats i klubbene.
Så langt vet vi ikke status for dette arbeidet, men Karl Olav vil utover høsten kartlegge i hvilken grad klubbene følger opp dette arbeidet og tilbyr begynnerkurs for beboere i sitt nærområde. Vi kommer tilbake med hva som er status i opplæringsarbeidet denne sesongen, og hvilken oppslutning kursene har hatt.
Veiviseren
Veiviseren – NBF’s håndbok for tillitsvalgte – ble presentert for første gang på Lillehammer, og i løpet av september sendte forbundskontoret ut tre eksemplarer til alle klubbstyrer. Timingen på utsendelsen skulle dermed være den beste. Naturligvis vet vi at det utvises mye godt styrearbeid i klubbene rundt om, og vi vil understreke at Veiviseren bare er ment som et hjelpemiddel til styrene og ikke et forsøk på å instruere hvordan styrearbeidet skal drives. Tilbakemeldingene på boken har vært gode, og vi håper at den kan bli et aktivt hjelpemiddel for klubbstyrene.
Kretsseminarer
Et positivt utslag av Veiviseren så langt, er at Per Watz har blitt invitert til å presentere boken og spesielle emner på flere kretsseminarer. Både Buskerud krets, Helgeland krets og Østfold og Follo krets har allerede avholdt klubblederseminarer der han har deltatt. Hovedfokus på disse seminarene har vært hvordan klubbstyrene kan arbeide med å forbedre klubbkulturen og øke effekten av rekrutteringsinnsatsen.
Vi anser det som svært viktig at kretsene tar opp spesielle emner på klubbledermøtene for å hjelpe til å effektivisere arbeidet i klubbene. Vi anser at kretsenes oppgave ikke bare er å være et administrativt ledd mellom klubb og forbund, men at de aktivt bistår klubbene med praktisk assistanse og rådgivning til klubbene i kretsen.
Sverre Selfors, leder av Helgeland krets gjorde under klubbledersamlingen også et poeng av at kretsen nå i større grad ville arbeide for å utgjøre et slikt ressurssenter for klubbene. Dette er en holdning vi applauderer. Å avvikle klubblederseminarer der man tar opp temaer som klubbene kan ha nytte av, kan være et god oppstart for kretsene til å selge inn sitt tilbud til klubbene.
Sentralt vil vi naturligvis anstrenge oss for å støtte de kretsene som ønsker assistanse med materiell eller ressurspersoner, slik at kretsene kan arrangere seminarer for å belyse spesielle emner som kan effektivisere klubbenes arbeide. Forbundskontoret vil være et naturlig sted å henvende seg med forespørsel om slik assistanse. Uansett hvilket behov dere enn måtte ha, vil vi oppfordre dere til å ta kontakt med kontoret. Dere risikerer i verste fall at dere får et vennlig nei.
Norsk Bridge er forsinket
Som dere vil være informert om er utgivelsen av Norsk Bridge dessverre blitt vesentlig forsinket på grunn av sykdom. Vi vil selvsagt beklage at vi ikke kan overholde utgivelsene som forutsatt, men dessverre har forbundet ikke ressurser å sette inn som gjør at vi kan unngå slike hendelser, når vi blir rammet av slike uheldige omstendigheter.
Dette aktualiserer selvsagt også behovet for å utvikle alternative kommunikasjonskanaler som omtalt ovenfor. Dessverre er vi nødt til å bruke ressurspersoner på flere områder, og dette sykdomstilfellet kan også komme til å påvirke tidsplanen for utviklingen av forbundets nye hjemmesider.
Turneringssituasjonen
Mange oppfatter vel at Bridgefestivalen på Lillehammer på et vis representerer slutten på sesongen, selv om flere klubber holder i gang sommerbridgen en god stund etter det. Vi var veldig godt fornøyd med oppslutningen om årets festival, selv om vi kunne registrere en mindre nedgang i deltagerantallet fra fjoråret.
Nå er det blitt høst og sesongen 2008-2009 har vært i gang en god stund allerede. Vi har mottatt påmeldingene til NM-lag og Seriemesterskapet, og i flere kretser et KM-lag godt i gang. Vi kunne nok ønske at oppslutningen om disse turneringene hadde vært noe større. Det ville vært et positivt løft som ville forsikret oss om at Norsk bridge er i vinden ikke bare i toppen, men og også i bredden. Nå synes det som om deltagelsene i disse turneringene vil være omtrent den samme som i forrige sesong, og vi får være fornøyd med det.
Når det gjelder lokale turneringer som klubbene selv tar initiativet til å arrangere, er imidlertid situasjonen svært så lys. Flere turneringer er avviklet med en deltagelse på 40 til 50 par. Det er smått imponerende og vi gratulerer klubbene med en slik oppslutning. Det synes som om klubbene har blitt flinkere til å markedsføre sitt turneringstilbud, og at spillerne setter pris på dette spilletilbudet.
Styremøte
Forbundsstyret hadde sitt første riktige styremøte i slutten av august måned. Hovedpunktene var naturlig nok en gjennomgang av ”rikets tilstand” og utvalgsstrukturen for det kommende år. Referat fra styremøtet er lagt ut på forbundets hjemmesider.
Av saker som ble diskutert og som ikke sto på agendaene ble informasjonsflyten mellom forbundsstyret og medlemmene. Jan Aasen ga uttrykk for bekymring over at det fra tid til annen kommer det opp saker som blir livlig debattert på klubber og kretsers hjemmesider og i bridgemedia uten at forbundsstyret deltar i debatten og gir uttrykk for styrets synspunkter. Hovedorganet for forbundsstyret har på mange måter vært Norsk Bridge, som jo går ut til alle medlemmer av NBF. Norsk Bridge har 4 årlige utgivelser og sperrefristen for stoff er gjerne en måned før utgivelse. Det medfører naturligvis at forbundsstyrets må gi innspill til debatten kanskje etter at sakene for lengst er utdebattert.
Det var bred enighet om at dette var uhensiktsmessig, og at forbundets hjemmesider må gjøres til et verktøy for bridgepolitiske meningsbrytninger mellom forbundet og medlemmene. Styret ønsker at organisasjonen er kjent med hvilke saker Styret arbeider med og større åpenhet om styrets synspunkter om dette og hint. I denne forbindelse er det på hjemmesidene laget et eget område for ”Styrets arbeid” på hjemmesidene. Vi ber kretser og klubber som leser dette å informere medlemmene om at dette området er opprettet.
Likeledes vil Styret gjerne bidra til å initiere debatt og gjerne delta i debatt som foregår i ulike fora. Jan Aasen foreslo at det også burde opprettes en ”blogg” i forbindelse med hjemmesidene, slik at man kunne ha et forum for meningsutveksling og informasjon mellom medlemmene og forbundet og vice versa som var aktuell og tidsriktig. Den teknologi som hjemmesidene i dag benytter seg av er imidlertid ikke egnet for opprettelsen av en slik blogg. Som kjent arbeides det med utvikling av nye hjemmesider for forbundet, og en slik løsning vil være aktuell i den forbindelse.
På hjemmesiden under ”Styrets arbeid” er styrets møteplan for hele styreperioden lagt ut. Med utgangspunkt i handlingsplanen og løpende saker, så er det i møteplanen også lagt inn hvilke saker vi planlegger å behandle på møtene. Sakspapirene for de større sakene som skal behandles vil bli lagt ut på samme sted, slik at hvis medlemmene har innspill til sakene så er det mulig å kommentere sakene før behandlingen i styremøtet. Når vi har høstet erfaringer med en slik arbeidsform, så vil vi fortløpende vurdere forbedringer. Vi vil nok også komme til å måtte revidere sakskartet underveis, men da skal det orienteres om endringene.
Økonomi- og handlingsplanen 2009 - 2012
Bridgetinget har ved flere anledninger etterlyst en sammenstilling av regnskap og økonomiplanen slik at det blir lettere å sammenligne resultatet mot budsjett. Bridgetinget 2008 gjorde følgende vedtak knyttet til handlingsprogrammet for 2009 – 2012 ”Revidert handlingsprogram for perioden 2009 – 2012 utarbeides hvor føringene lagt av bridgetinget hensyntaes. Revidert handlingsprogram framlegges for kretsene før 31.10.2008. Revidert Handlingsprogram vil bli gjennomgått på kretsledermøtet
Styret har besluttet at økonomiplanen fra budsjettåret 2009 skal ha samme form som regnskapet. Vi vil gå igjennom endringene på Kretsledermøtet i 2009, hvor vi også vil redegjøre for endringene og sammenhengen mellom gammel og ny form på økonomiplanen. De kvartalsvise rapporteringene som tidligere er gjort til kretsene vil bli gjort på hjemmesiden slik at dette er informasjon som blir tilgjengelig for alle medlemmene.
Handlingsplanen har styret jobbet med i høst, og er nå i ferd med å sluttbehandle den reviderte handlingsplanen for perioden 2009 – 2012. Den reviderte handlingsplanen vil bli sendt ut til kretsene og lagt ut på hjemmesiden innen fristen den 31. oktober 2008. Når den er lagt ut så vil vi gjerne ha innspill på både form og innhold på den reviderte handlingsplanen.
Kontingenten for 2009
Som kjent ble det på Bridgetinget i juni gjort vedtak om å forhøye kontingentsatsene for 2009. Etter forslag fra Østfold og Follo krets ble økningen av medlemskontingenten til forbund og krets større en det forbundet hadde foreslått, og vil for 2009 utgjøre kr.325,- for standardmedlemmer. Denne økningen var fra kretsen begrunnet i å styrke forbundets arbeid med rekruttering og informasjon. De øvrige kretsene ga sin fulle tilslutning til en slik kontingentøkning.
I ettertid har vi fått tilbakemeldinger på at det er en viss frykt for at kontingentøkningen vil utvirke at noen medlemmer vil synes at medlemskap i Norsk Bridgeforbund nå har blitt for dyrt, og at vi risikerer utmeldinger som er økonomisk begrunnet.
Vi håper naturligvis ikke at dette skal bli effekten av kontingentøkningen. De fleste klubber har en medlemskontingent som inkluderer bidraget til forbund og krets på under kr. 500,-. Det kan vanskelig argumenteres at dette er dyrt sammenliknet med hva det koster å delta i andre fritidsaktiviteter.
Men vi hører gjerne at klubbene har problemer med å forklare hva medlemmer som ikke deltar i kretsens og forbundets aktiviteter får igjen for pengene. Norsk Bridge, mesterpoengsnåler og fordelsprogrammet oppleves å være for spinkelt til å forsvare en kontingent på kr. 325,-.
La det være sagt at å forsvare kontingenten bare ved å vise til hva det enkelte medlem får av tilbud, kan vi forstå er vanskelig. Og da særlig overfor medlemmer som ikke utnytter turneringstilbudet til forbund og kretser. Men man skal være klar over at en stor del av kontingenten brukes til å støtte klubb- og kretsene i deres arbeid. Tilbudet til klubbene så som Spar Ti, Bridgelæreropplæringen, Turneringsreglement, Klubbhåndboken, Veiviseren, plakater og brosjyremateriell og annet medfører kostnader som også skal dekkes inn via medlemskontingenten. Dette er goder som medlemmene indirekte mottar ved at klubbadministrasjonen forenkles. Internasjonal representasjon koster naturligvis også penger, selv om vi i denne forbindelse i det minste kan glede oss over utmerkete resultater som gjør oss alle stolte av å være en del av bridge-norge.
Når Norsk Bridgeforbund ikke har vekst i medlemstallet, må de økte utgifter til disse fellesgodene som krets og klubber har bedt om skal etableres, nødvendigvis fordeles på medlemmene. Vi har også inntrykk av at man på klubb og kretsnivå heller har ønske om at disse tilbudene skal videreutvikles og forbedres – ikke at tilbudet reduseres. Vi mottar gjerne forslag om hvordan effektivisere utviklingsarbeidet for å redusere kostnadene. Til syvende og sist er det antall medlemmer i Norsk Bridgeforbund som vil være avgjørende for størrelsen av kontingenten. Forhåpentligvis vil Østfold og Follo’s begrunnelse for å øke medlemsavgiften for 2009 resultere i en økning i medlemsmassen, slik at det økonomiske fundamentet for sporten vår også forbedres.
